Vi landet i Dublin etter å ha drukket jevnt og trutt siden Flesland og stemningen var god da vi entret forhåndsbestilt Taxi for den siste løypen til City West hvor over 1000 spillegale vikinger var samlet til kalas. At irene har et uhøytidlig forhold til alkohol visste vel de fleste på forhånd, men da taxisjåføren insisterte på å få en kjeft av Jameson-whiskyen til The One mens vi suste avgårde på motorveiene, var det opptil flere i bilen som ble halvvekket fra russødmen og hevet et øyebryn. Frem kom vi likefullt og stemningen var meget god.
City West var essestort og fylt til randen av brisne nordmenn, vi føyde oss pent inn i rekken. The One og Nuts tok som ventet direkte sats i 1-2 euro cashlagene som det gikk rundt 20 av i samme rom som dag 1 a av Main Event og to sideturneringer (rimelig grei size på spillerommet). Til vår store lettelse var det alkoservering 24/7 og The One satt seg inn med deigen og begynte på sin vanlige vodka redbull/pints- karusell. Resten av gutta prioriterte å sjekke ut Dublin natteliv. Natten ble en fest, når morgenen kom var status at The One var totalbust etter å ha vært rik rundt 0300. The Nuts gjorde et solid cashcomeback da han rundspilte Kjersti Grini de siste to timene og endte i godpluss. The Boat satt seg ned stimet og fin og vant alle hendene han spilte før The One insisterte på at det var leggetid 0615. Kl 1200 skulle alle guttene i ilden i Main Event.
The One var egentlig halvmotivert nå han våknet med redbullsmak i kjeften og bensinkortet i baklommen kl 1100 og The Nuts annonserte at det var på tide å fyre oss opp med noen kalde pils før alvoret begynte. Det å sitte i 12 lange timer å grinde med en haug med ungdommer med hettegenser og headphones er ikke maksimalt etter en tung, lang tapsnatt i cashlagene. Humøret ble imidlertid raskt bedre da jeg så bordtrekningen. Den legendariske Johnny Lodden til venstre og selveste Per Heimly til høyre. Her måtte det vel ble stemning. Det ble det. I tillegg til de to kjendisene satt en pro-hockeyspiller rundt bordet (Kristoffer Henriksen), bestevennen til Zucca i NHL. Han hadde en løpegutt som vi bare kunne ringe når vi ville ha bayer. Etter en tre timers spille var hele bordet på skamsnurr, Lodden begynte å mucke folk som tok for lang tid, mens Heimly hadde bommet halve sigarettpakken min. Jeg bygget egentlig jevnt og fint. Han Henriksen var skamaktiv og hadde etterhvert gli nok til å være en av de større stackene i lokalet. Lodden gikk på noen tidlige småsmeller og kunne ikke være så involvert som han ville, noe som tiltet ham fælt. Heimly var seff skamdret og måtte minnes på reglene hver gang han var i en hånd. Jeg hadde vel en stack på rundt 50k (startstack 30) da jeg spilte opp med 65spar. Lodden gikk i boks og spurte om jeg kastet hvis han deiget, jeg svarer ikke folk som kan lese sjeler, så jeg holdt tyst selv om jeg var skambrisen. Han kastet og tok umiddelbart fra meg kortene (!) og bannen lavt. Heimly hev seg på fra BB, eneste selskap. Floppen kom ess høy og tre spar, herlig. Jeg hvisker til Lodden at jeg håper Heimly flyr og vi får et mildt latterkick når han faktisk gjør det. Jeg raiser han syner. Turn er blank, han checker jeg setter deigen hans (han hadde vel cirka 40 da hånden startet) Han tar time, men finner til min indre begeistring synet. Lodden melder kjapt at han tror Heimly drar dødt. Heimly sier "det er godt mulig det Johnny" og tabler q4 i SPAAAAAAR. Faen for en type. Da var vi short og etter et par shove mot hockeyproen røk jeg da han fant synet med 88 mot mine 55. Det var over, men det hadde faktisk likefullt hvert en relativt artig opplevelse. Bordet mitt ble etterhvert TV-bord og Lodden klarte å bygge seg opp til en av chippiene i turren. Han røk vel tilslutt på 6 plass ihele turren da hans AA ble dratt ut av 99 allinpreflop på finalebordet. Spilt før han.
De andre EytterDE-hestene gikk det realtivt dreit med. Nuts var den eneste som overlevde dag 1, men bustet rundt 200-plass med AA mot A9, flopp,turn og river ble spilt og motgrisen hadde floppet tress i 9. Surt for Nuts og stakeren The Boat ettersom han var close på å cashe (104 stykk).
Det ble fyrt tungt og hardt resten av torsdagen, The Killer var nær ved å slå ned en pokerpro som i brennevinsrusen hadde insistert på at han ville avsuge ham. Det hele ble avvegret i siste liten. Noen av gutta dro igjen på byen, men undertegnede holdt seg på hotellet og forsøkte å tjene noen grunker med 7,5 i promille. Gikk dr8.
Når The One våknet fredagen var hans første tanke å ringe SAS og bare komme seg hjem. Bensinkortet var tomt og ka fanden skulle man gjøre bust i selskap med landet mest spillegale folk. Etter litt peptalk bestemte jeg meg for å grinde rest (120 euro) og ta det derifra. Det gikk ok, spilte det opp i ca 500 og så meldte gutta at det nok en kveld var duket for fest.Denne gangen i regi av arrangøren. Vorspillet var betalt av selskapet Betsson og det var særdeles god stemning. Inn til Dublin sentrum ble vi skikket av tre svære dobbeldeckere. Ca 400 pokerspillere ble ved ankomst sluset inn i en nattklubb.
Inne på nattklubben var det første vi så en ærlig fight mellom to irer der den ene marginalt ble stoppet av vakter da han skulle knuse en glassflaske i hodet på motparten. Det er altså ikke bare i EtterDE det kan gå røft for seg. Da jeg skulle kjøpe brennevin i baren la jeg merke til noe spesielt: Mange røykte. Irland var for de som ikke visste det, det første landet i Europa som innførte røykeloven, så dette var litt snodig, samtidig som jeg tenkte at jeg etter mye motgang kanskje hadde kommet til himmelen. Forklaringen på lovbruddet var at halve klubben i relaiteten var utendørs, med provisoriske tak og vegger. Dette geniale konseptet må forelås for Ricks via Frode Hellesø umiddelbart.
Billy som hadde gått på et par økonomiske semismeller underveis, hadde på forhånd meldt at denne kvelden drakk han på stramt budsjett. Dette holdt ikke lenge og han fikk enorm fyr i leiren da han bestilte sitt første av mange brett med blankt brennevinn denne natten. Han påfulgte hver servering med den etterhvert så legandariske Robbie Keane-rullen. The One forsøkte å kopiere denne rullen to ganger i løpet av natten noe som medførte at han våknet opp dagen etterpå på med noe som kjentes ut som en pinne i oteren. Billy tok likegodt en rulle på midtgangen i bussen som skysset oss hjem også til stor applaudering fra trønderbermen som okkuperte store deler av etasjen vi satt i. Vi forsøkte oss selvsagt på et par Brannsanger på denne bussturen, men ble overraskende nok sunget ned og latterliggjort da bermen klarte å mobilisere til "Trollungan"-allsang. Ekte lidelse.
Når vi kom hjem til hotellet var jeg plutselig litt desorientert både med land, sted og klokkeslett. Eneste jeg konstaterte var at Nuts snorkesov i sengen på rommet vårt, men The Boat ikke var der. Jeg letet en stund på hotellet etter noen å henge med, men krøp til køys, klokken var som jeg hadde funnet ut snart 0700.
Dagen etter på forsøker en slagen gjeng å rekapitulere gårsdagen med blandet hell. The Boat meldte blackout store deler av natten og visste ikke hvordan han hadde kommet seg i seng. Billy var det ingen som så eller fikk kontakt med, så litt småbekyret begynte vi å se etter han. Det siste spor av ham var at han med 9 i promille gjennomførte Robbie Keane-ruller mot betaling fra pokerspillere nedi i spillehallen.
Klokken var rundt 1600, vi hadde booket bord på en hundeveddløpsbane og var egentlig klar for å reise da plutselig Nuts tok meg i armen og utbrøt "ka fanden e det d går i". Der sitter Billy på et av cashbordene med en drink i ene hånden og en øl i andre og preiker på et volumnivå som hadde gjort Ilderen stolt. Billy har seff gått rundt og fyrt konstant. Utrolig nok har han også vunnet penger og hele bordet er på blodtilt. Vi overværer en pott hvor han blikksyner en Kristiansandkar som reshover allinpreflop med en grei stack. Billy har 52o og ler seg ihjel når floppen lander j52. Motparten trekker på brillene og stikker, bust, uten et ord. Gøy liv. Billy melder at han selvsagt er klar for hundeveddløp senere. "Det skal lastes tungt på bikkjer". Billy forklarer at litt av årsaken til han bestemte seg for å sitte var at han uklokt nok hadde kalt en lokal ire ved bordet for en "gipsy". Fyren hadde ekslpodert og satt på telefonen en halvtime og nektet alle unnskyldende tilnæmelser fra Billy. Billy turde ikke å forlate spillehallen ettersom det var befolket av et par vakter som kunne beskytte ham. Iren satt enda da vi kom og det virket som det var en noe mer ok stemning mellom ham og vår mann.
Hundeløpsbanen var helt stolpe. Vi forhåndsbetalte for en solid treretter, hadde vårt eget bord hvor en jente med betalingsterminal kom og tok imot betsene våre før hvert løp. Det var 12 løp og 6 hunder i hvert. Unødvendig å si kanskje, men The One traff ikke på en jævlig bikkje hele kvelden. The Killer derimot prikket vinner i 6 av tolv løp og begynte å gi oss råd på hvordan vi kunne se på mulen på bikkjen hvem som var best. Kvalme fakter. Billy lastet tungt på en vinner etter å ha stukket fra selskapet for å "spane på oppførselen til hundene når de bla lastet inn i startburet", de fulle har det godt. Et av betsene hans gikk forresten inn. Billy grisekubbet ved middagbordet fra det syvdede løpet og gjennom det tolvte.
Vi forlot Dublin søndags morgen, en var grise bust, en var grisfyllasjuk, mens resten av laget simpelthen kvalmt meldte at de hadde gått i pluss for turen. En helt ellevill tur var det og neste år håper vi flere fra laget tar seg bryet med å følge oss på ny tokt.
Alle bildene er tatt fra Nuts sin Twitterkonto, undertegnede fikk ikke tatt bilder.
Spent stemning før hundene skal defilere
Aylar på "riding bull" med en ellevill bergenser i bakgrunnen
Busthånden til The Killer
Inne på nattklubben var det første vi så en ærlig fight mellom to irer der den ene marginalt ble stoppet av vakter da han skulle knuse en glassflaske i hodet på motparten. Det er altså ikke bare i EtterDE det kan gå røft for seg. Da jeg skulle kjøpe brennevin i baren la jeg merke til noe spesielt: Mange røykte. Irland var for de som ikke visste det, det første landet i Europa som innførte røykeloven, så dette var litt snodig, samtidig som jeg tenkte at jeg etter mye motgang kanskje hadde kommet til himmelen. Forklaringen på lovbruddet var at halve klubben i relaiteten var utendørs, med provisoriske tak og vegger. Dette geniale konseptet må forelås for Ricks via Frode Hellesø umiddelbart.
Billy som hadde gått på et par økonomiske semismeller underveis, hadde på forhånd meldt at denne kvelden drakk han på stramt budsjett. Dette holdt ikke lenge og han fikk enorm fyr i leiren da han bestilte sitt første av mange brett med blankt brennevinn denne natten. Han påfulgte hver servering med den etterhvert så legandariske Robbie Keane-rullen. The One forsøkte å kopiere denne rullen to ganger i løpet av natten noe som medførte at han våknet opp dagen etterpå på med noe som kjentes ut som en pinne i oteren. Billy tok likegodt en rulle på midtgangen i bussen som skysset oss hjem også til stor applaudering fra trønderbermen som okkuperte store deler av etasjen vi satt i. Vi forsøkte oss selvsagt på et par Brannsanger på denne bussturen, men ble overraskende nok sunget ned og latterliggjort da bermen klarte å mobilisere til "Trollungan"-allsang. Ekte lidelse.
Når vi kom hjem til hotellet var jeg plutselig litt desorientert både med land, sted og klokkeslett. Eneste jeg konstaterte var at Nuts snorkesov i sengen på rommet vårt, men The Boat ikke var der. Jeg letet en stund på hotellet etter noen å henge med, men krøp til køys, klokken var som jeg hadde funnet ut snart 0700.
Dagen etter på forsøker en slagen gjeng å rekapitulere gårsdagen med blandet hell. The Boat meldte blackout store deler av natten og visste ikke hvordan han hadde kommet seg i seng. Billy var det ingen som så eller fikk kontakt med, så litt småbekyret begynte vi å se etter han. Det siste spor av ham var at han med 9 i promille gjennomførte Robbie Keane-ruller mot betaling fra pokerspillere nedi i spillehallen.
Klokken var rundt 1600, vi hadde booket bord på en hundeveddløpsbane og var egentlig klar for å reise da plutselig Nuts tok meg i armen og utbrøt "ka fanden e det d går i". Der sitter Billy på et av cashbordene med en drink i ene hånden og en øl i andre og preiker på et volumnivå som hadde gjort Ilderen stolt. Billy har seff gått rundt og fyrt konstant. Utrolig nok har han også vunnet penger og hele bordet er på blodtilt. Vi overværer en pott hvor han blikksyner en Kristiansandkar som reshover allinpreflop med en grei stack. Billy har 52o og ler seg ihjel når floppen lander j52. Motparten trekker på brillene og stikker, bust, uten et ord. Gøy liv. Billy melder at han selvsagt er klar for hundeveddløp senere. "Det skal lastes tungt på bikkjer". Billy forklarer at litt av årsaken til han bestemte seg for å sitte var at han uklokt nok hadde kalt en lokal ire ved bordet for en "gipsy". Fyren hadde ekslpodert og satt på telefonen en halvtime og nektet alle unnskyldende tilnæmelser fra Billy. Billy turde ikke å forlate spillehallen ettersom det var befolket av et par vakter som kunne beskytte ham. Iren satt enda da vi kom og det virket som det var en noe mer ok stemning mellom ham og vår mann.
Hundeløpsbanen var helt stolpe. Vi forhåndsbetalte for en solid treretter, hadde vårt eget bord hvor en jente med betalingsterminal kom og tok imot betsene våre før hvert løp. Det var 12 løp og 6 hunder i hvert. Unødvendig å si kanskje, men The One traff ikke på en jævlig bikkje hele kvelden. The Killer derimot prikket vinner i 6 av tolv løp og begynte å gi oss råd på hvordan vi kunne se på mulen på bikkjen hvem som var best. Kvalme fakter. Billy lastet tungt på en vinner etter å ha stukket fra selskapet for å "spane på oppførselen til hundene når de bla lastet inn i startburet", de fulle har det godt. Et av betsene hans gikk forresten inn. Billy grisekubbet ved middagbordet fra det syvdede løpet og gjennom det tolvte.
Vi forlot Dublin søndags morgen, en var grise bust, en var grisfyllasjuk, mens resten av laget simpelthen kvalmt meldte at de hadde gått i pluss for turen. En helt ellevill tur var det og neste år håper vi flere fra laget tar seg bryet med å følge oss på ny tokt.
Alle bildene er tatt fra Nuts sin Twitterkonto, undertegnede fikk ikke tatt bilder.
Bordet til The One. Heimly i boks mot sin mentor og coach fra Tv-programmet "Norske Ess", Johhny "Fucking" Lodden.
Stemning på betalt vorspiel før fellesfest fredagen
Vært på tur før
Billy konser før Kean-rulle i bussen. Noget trang plass vil noen si
Billy søker råd om hvordan hans ansatte skal få lønn
Dette bildet er ikke fra Dublin, men for en PRO
Aylar på "riding bull" med en ellevill bergenser i bakgrunnen
